Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.
Peter Christer Asbjørnsen og Jørgen Moe (Asbjørnsen og Moe) var ekstremt viktige for det norske morsmålet. De ga ut det første heftet av Norske folkeeventyr i 1841. Disse folkeeventyrene ble brukt av Ivar Aasen når han senere samlet et norskt morsmål. Hvor mange av de muntlige tekstene er på norske talemål fra overalt i Norge. M.B. Laandstad og Olea Crøger samlet også inn folkeviser med norske talemål og ønsket å skape et norskt språk.Dette var noe likt P.A. Munch sin idé som handlet om å fornorske det danske språket. En viktig dikter som støttet dette var Henrik Wergeland som var en stor pådriver for et norskt språk. Han hjalp til ved å bruke ”norske” ord i diktene sine.
Knud Knudsen var en norsklærer og en språkforsker. Han er kjent som den som sto bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål. Derfor blir han ofte kalt for bokmålets far. Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper kom først i 1907
Henrik Ibsen var en av dikterne som brukte dette nye språket. Før han litt senere brukte et mer dansk språk, med hensyn til danske lesere. Henrik Wergeland var en støttende figur til dette språket og brukte fornorskede ord i tekstene sine.
Ivar Aasen var en norsk dikter og språkforsker, han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk. Han var også en respektert dikter og skrev blant annet ”Nordmannen”. Bjørnstjerne Bjørnson tok i mot dette språket veldig godt, og gikk inn for å lære dette og skrev mange dikt osv. På dette nye skriftspråket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar