fredag 22. oktober 2010

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Språk har veldig nær tilknyttning til nasjonen det tilhører fordi dette er en måte å uttrykke seg. Det er viktig for mange land å ha sitt eget språk som gjelder for bare det landet. Språket er en nasjonal stolthet og de fleste språk finnes i bare et land. På 1800-tallet var finland i union med Sverige, og deres landsmål var svensk. Finnene derimot fant ut av at de ønsket at finner skal være finner og svensker svensker. Derfor Ønsket de å ha sitt eget språk og alle ville lære seg finsk da. De hadde et slagord som lød slik: ”Svenskar er vi inte lanngre, ryssar vil vi inte bli, låt oss alla vara finnar”.


Romantikken påvirket språkdebatten ved at man ville bygge Norge som en nasjon igjen etter danske-tiden. Og for å bygge nasjonen opp igjen på nytt ville man etablere ett nytt språk og ett nytt skriftspråk. Den romantiske åndsretning påvirket debatten ved at den går ut på nasjonal stolthet og nasjonal følelse. Og man mente at et norskt språk ville være med på å gjøre nordmenn stolte av å være nordmenn, i tillegg til at man vil føle at man var mer norsk. Det var altså den romantiske tankegangen som begynte denne striden samt var pådriveren for at man ville endre til norsk.

Ingen kommentarer: