Språkdebatten på 1800-tallet

Slagordet til Knud Knudsen ’’Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej’’ prøvde å fortelle at man ønsket en sakte forandring for at folk skulle ha tid til å nyte forandringen.

Rettskrivningsmøtet i 1869 i Stockholm var et høydepunkt for språkforandringen. Meningen her var å ta bort avstanden mellom dansk og svens når det gjaldt skrivemåten. De som deltok i dette møtte var ivrige skandinavister som ønsket å gjøre noe med språket som blant annet Knudsen, Ibsen og Bjørnson. Resultatet ble at man fikk bort den danske talemåten i Sverige og det samme i Norge seinere.

Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmålet skulle likestilles med både norsken og dansken. Hvor man her kunne helt selv velge hvliket språk man ville benytte seg av.


Vedtaget var laget pedagogisk- det vil bli mye lettere elevene å lære nå de fikk høre og bruke sitt eget talemål. i Så burde det ha vært minst like god grunnt til å gjennomføre en slik reform i mange andre land og der av standen mellom talmålet og skriftspårket kunne være vel som står som hele landet.
Dette var grunnen til at de fikk ha sitt eget talespråk

VIktige menn i språkdebatten

Morsmålets ’’besteforeldre’’ var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Henrik Wergeland ville fornorske språket, og mente at det norske folk skulle ha et egent språk. Johan Sebastian Welhaven mente det motsatte. På denne tiden var Norge under Danmarks styre. Dette var grunnen til at Welhaven ikke ønsket å skille seg fra det daske språket som holdt til i Norge.








Peter Christer Asbjørnsen og Jørgen Moe (Asbjørnsen og Moe) var ekstremt viktige for det norske morsmålet. De ga ut det første heftet av Norske folkeeventyr i 1841. Disse folkeeventyrene ble brukt av Ivar Aasen når han senere samlet et norskt morsmål. Hvor mange av de muntlige tekstene er på norske talemål fra overalt i Norge. M.B. Laandstad og Olea Crøger samlet også inn folkeviser med norske talemål og ønsket å skape et norskt språk.Dette var noe likt P.A. Munch sin idé som handlet om å fornorske det danske språket. En viktig dikter som støttet dette var Henrik Wergeland som var en stor pådriver for et norskt språk. Han hjalp til ved å bruke ”norske” ord i diktene sine.



Knud Knudsen var en norsklærer og en språkforsker. Han er kjent som den som sto bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål. Derfor blir han ofte kalt for bokmålets far. Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper kom først i 1907
Henrik Ibsen var en av dikterne som brukte dette nye språket. Før han litt senere brukte et mer dansk språk, med hensyn til danske lesere. Henrik Wergeland var en støttende figur til dette språket og brukte fornorskede ord i tekstene sine.



Ivar Aasen var en norsk dikter og språkforsker, han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk. Han var også en respektert dikter og skrev blant annet ”Nordmannen”. Bjørnstjerne Bjørnson tok i mot dette språket veldig godt, og gikk inn for å lære dette og skrev mange dikt osv. På dette nye skriftspråket.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Språk har veldig nær tilknyttning til nasjonen det tilhører fordi dette er en måte å uttrykke seg. Det er viktig for mange land å ha sitt eget språk som gjelder for bare det landet. Språket er en nasjonal stolthet og de fleste språk finnes i bare et land. På 1800-tallet var finland i union med Sverige, og deres landsmål var svensk. Finnene derimot fant ut av at de ønsket at finner skal være finner og svensker svensker. Derfor Ønsket de å ha sitt eget språk og alle ville lære seg finsk da. De hadde et slagord som lød slik: ”Svenskar er vi inte lanngre, ryssar vil vi inte bli, låt oss alla vara finnar”.


Romantikken påvirket språkdebatten ved at man ville bygge Norge som en nasjon igjen etter danske-tiden. Og for å bygge nasjonen opp igjen på nytt ville man etablere ett nytt språk og ett nytt skriftspråk. Den romantiske åndsretning påvirket debatten ved at den går ut på nasjonal stolthet og nasjonal følelse. Og man mente at et norskt språk ville være med på å gjøre nordmenn stolte av å være nordmenn, i tillegg til at man vil føle at man var mer norsk. Det var altså den romantiske tankegangen som begynte denne striden samt var pådriveren for at man ville endre til norsk.

Modernisme og nyromantikk

Modernismen

Modernisme betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.

Modernistisk lyrikk var i mange tilfeller eksklusiv og vanskelig å forstå. Dikterne skulle ikke bare vise frem kaos, men også finne en sammenheng i det som tilsynelatende var meningsl¢st. Hverdagsspråket var tilslørende og falskt i f¢lge modernistene. En kaotisk hverdag krevde et nytt språk, nye ord og andre bilder mente modernistene. Ved å bruke språket på en ny måte, kunne en kanskje forstå mer. I praksis f¢rte dette til avstand mellom poet og folket.



Knut Hamsun


1.
Samfunnet var preget av store og hyppige endringer innen vitenskap, teknologi og medier og den økende globaliseringen. Som førte til at mennesket følte seg lite i forhold til den store verdenen og alt som skjedde. Derfor ønsket forfattere og kunstnere å uttrykke skepsis, angst og pssimisme over samfunnsutviklingen. Og førte videre til en større pessimisme som utbrøt på 1900-tallet

2.
Knut Hamsun var en norsk forfatter. Han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære forfattere, og står for mange som opphavet til den moderne roman. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Han skrev i over 70 år og utga over 20 romaner tilsammen.

3.
Knut Hamsun drev gjøn med den store utviklingen og lengtet tilbake til et mindre samfunn som ikke var like kaotisk og mer naturlig. Han var svært skeptisk til det nye og så tilbake på en litt mer naturalistisk og romantisk stil.

4.
Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i stor kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

5.
Modernismen kjennetegnes av at forfatterne ble mer opptatt av ”det ubevidste sjæleliv”, som Hamsun uttalte det. Menneskenes sjelelige tilstand ble satt i fokus og for det vil Hamsun alltid bli husket.