tirsdag 7. september 2010

Bloggoppgave 8.september 2010

Rousseau - Tilbake til Naturen:
Dette er det mest kjente sitatet som er tillagt Rousseau, selv om det kanskje stammet fra noen andre. Med dette mente Rousseau at den beste tilverelsen var en naturlig tilverelse som menneskene hadde forlatt med samfunnene, vitenskapen og kulturen. Han mente at alt dette av nytenkning og den moderne sivilisasjonen hadde ført til at menneskene levde et kunstig liv, fylt av egoisme og materialisme. Rousseau mente at naturen og jorda burde deles av alle og at linjer mellom hvem som eide hva bare skaper problemer. Noe som gjennspeilet seg i et av målene ved den franske revolusjonen, nettopp å avskaffe privilegiene til adelsmennene og godseierne. Rousseau mente at alle var født like og at det derfor var galt med forskjellige rettigheter osv.

Antimoderne og moderne:
Rousseau sine negative tanker og meninger utviklingen av samfunnet og vitenskapen var veldig antimoderne, fordi man var veldig for utviklingen og vitenskapen som skulle kunne svare. Samtidig var tankene moderne på grunn av at tankene skulle sette preg på verden som vi kjenner den i dag. Han foreslo et samfunn hvor individene skulle vike for felleskapet i det han kaller allmennviljen, men denne allmennviljen skulle ta vare på individene. Blant annet den norske grunnloven bygger på prinsipper fra Rousseau. Derfor kan vi si at dette også var veldig moderne tankegang.


Wergeland og moderne tankegang
Teksten "Dovenskab i Regnveir" viser hvordan Wergeland hadde tanker om at en stor del av norges befolkning var for dårlig "opplyste". Wergeland var ivrig i å opplyse folk å skaffe de ordentlig utdannig for at de skulle ta vare på seg selv. Dette er noe av den samme tankegangen man hadde på den tiden, med at felleskapet skal ta vare på individene ved å opplyse og utdanne de.

kort korttekst - meg selv

Meg selv - Henrik Wergeland


Dette diktet skrev Henrik Wergeland etter at avisen "Morgenbladet" hadde kritisert Wergeland ved å si at han var " oppirret og slet i lune. Diktet er altså et svar til avisen, men de valgte å ikke trykke det. Det ble senere først trykket av Christianiaposten i 1841. Morgenbladet mente at han var kjedelig og bare skrev tull, mens Wergeland selv mente at de ikke hadde fått med seg tekstene som sitert i diktet " Ve eders matte fingre, at I ikke kunne få fatt på det!". Altså at de var for inkompetente til å skjønne hva han virkelig skrev.

Meg selv handler om at han skal forsvare seg selv og fortelle at Wergeland ikke lar det gå inn på ham at en "slett avis" ikke har noe å si for han. Wergeland forteller også om hvordan naturen inspirer han og at naturen og det naturlige er viktig for at han skal fryde seg og leve godt.
Wergeland bruker veldig mye naturskildringer for å forklare seg. Som var typisk for den romantiske skrivestilen. Hvor det naturlige er det helligste.